06.10.2017

Når besluttningen er tatt

Har du kjent på kraften som kommer etter en avgjørelse er tatt?

Ikke avgjørelsen om hva man skal ha til middag, smøre på brødskiven, eller om du vil ha melk i kaffen, men større avgjørelser som påvirker liv?
Å ta et slikt valg gjør noe med oss. Det første eksempelet jeg kan komme på, var da vi bestemte oss for å få en baby til i 2011. Jeg hadde Tuva fra før, og elsket henne for alt i verden, men ville jo samtidig ha flere barn. Var det virkelig sant at man kunne bli like forelsket og glad i flere barn? Og hvordan ville hverdagen se ut? Vi snakket mye om det, tøyset og forestilte oss på hvordan ting skulle bli. Men først når valget var tatt ble det litt mer skummelt. Den dagen de to strekene lyste mot meg ble alt plutselig mer virkelig, og jeg ble smått usikker. Er jeg sikker på at det er riktig tid? Passer det egentlig nå?


Hvorfor er det sånn?
Vi drømmer, planlegger, ønsker og ser for oss hvordan vi vil ha det, men med en gang vi har bestemt oss for å gå for det, så blir tanken mer skremmende. Er det frykten som styrer oss? Frykt for hva andre skal si og mene, frykt for å mislykkes? Jeg tror det kan være en kombinasjon av flere ting. Men selv om man kjenner på usikkerhet, og redsel, så synes jeg allikevel man skal gjøre det. For jeg tror det går an å lære seg å gi litt mer faen i hva andre tenker, og heller jobbe for noe man ønsker å få til - for dagene går uansett, så da kan man likså godt gjøre en innsats for seg selv, tenker jeg da.

Det kan gjelde for mange områder i livet - og uansett hva du gjør, eller ikke gjør, vil folk ha en mening om det. Mange er heller ikke redd for å fortelle seg sin mening på hverken godt eller vondt.

For når du tar et valg, så må du også godta konsekvensene av det. Ingenting er gratis. Det er selvfølgelig ikke alt som koster i form av penger, men bekjentskaper eller investering av tiden din kan være prisen. Tid du kunne brukt på mye annet gøy, men du gjør det fordi at du vet på sikt vil det absolutt frigjøre mer tid i din hverdag slik at du kan gjøre mer av det du har lyst til. Men fordi mange ikke tørr å kjenne etter hva de drømmer om, og tørr ikke å satse fordi de er redd for hva andre skal si, så bruker de unnskyldninger som "jeg har ikke tid" "Det er nok bare suksess for de som har flaks".
Dette vet jeg, for slik var jeg. Jeg kunne bli spurt om ting som vekket min interesse, men fordi det var litt annerledes tenke jeg med en gang at det kunne jeg ikke gjøre, fordi de rundt meg ikke ville forstå. Men så går man å kjenner litt på hva man vil, ser andre lykkes, drømmer, ønsker, vil og planlegger, og plutselig står man der selv og har tatt et stort og viktig valg som kjennes riktig. Skremmende, men riktig.



Det siste valget jeg nå har tatt er å ikke ta over mammas butikk. Hun har drevet den i 20 år, og det siste året har jeg stått for driften av denne. Når hun nå skulle selge hadde jeg selvfølgelig vurdert mange ganger om dette var noe for meg. Og det er det jo så absolutt - jeg elsker å hjelpe mennesker, det å lære, utvikle meg og jobbe med kosthold å helse, men på andre måter så hindrer det drømmene mine. Jeg ønsker meg mer tid med jentene, og tid til å bestemme mer over egen tid. Med tanke på hvor jeg står i livet akkurat nå så passet det ikke for meg, så jeg måtte si nei.


Hva skal jeg da gjøre?
Jobbe må man gjøre uansett, så derfor ble det viktig for meg å jobbe med noe jeg liker. Jobbe med noe som GIR energi, men jeg ønsker fortsatt å utvikle meg, lære, og jobbe med min hobby om mat og kosthold. Jeg har funnet en måte som gir meg både i pose og sekk - jeg får mer tid til å være hjemme da det meste skjer via skjermen hjemme, jeg får hjelpe andre med ulike behov, noen med helse, andre med økonomi. Jeg får lære av de beste på mitt felt, jeg får mulighet til å bli den beste versjonen av meg selv.
Så nå har jeg kommet dit at andres meninger ikke betyr noen ting for meg. At de ikke ser det samme potensialet som det jeg gjør er faktisk helt fint for meg, for det betyr bare et større marked for meg. Ikke ønsker jeg å bruke tid sammen med negative personer heller, så kan jeg bruke min tid på det jeg vil, og de bruke sin tid på det de vil. Alle har 24 timer i døgnet - uansett hva man jobber med, men alikevell får noen gjort mye på en dag, mens andre ingenting. Hva velger du å gjøre med din tid?

Hvis du står foran speilet ditt hver morgen og spør deg selv: vil det jeg skal gjøre i dag ta meg nærmere mitt mål? Svarer du nei i for mange dager på rad, så synes jeg du skal ta en ny beslutting på hva du ønsker å bruke din tid på.

Andres meninger betaler ikke mine regninger! Så min oppfordring til deg som drømmer og vil, men som ligger på sofaen på kveldstid og synes synd på deg selv for manglende resultater eller lite fremgang mot målet ditt. Få ut fingeren å gjør noe for deg selv. Vi har ett liv på denne planeten. Da bør jeg være såpass glad i meg selv at man jeg blir bevisst på hva som gjør meg glad, så gjør jeg bare mer av det!

"Tetris taught me that whem you try to fit in you desappear"


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du tar deg tid til å legge igjen spor etter deg. Det setter jeg enormt stor pris på! Ha en fin dag